Millioner av arbeidsplasser er borte. 90% av alle fly står på bakken og Cruiseskip står i dokk. Tomme hoteller over hele verden. Regjeringer kaster penger etter døende bedrifter eid av milliardærer, for å redde arbeidsplasser. Arbeidsplasser som kanskje aldri bør komme tilbake.
Innerst inne så visste vi det jo. At den industrielle charter og nytelsesferie-industrien ikke var særlig bærekraftig. Store Co2 utslipp og mye forurensing. Global turisme og reiseliv sto for et betydelig bidrag i global oppvarming og forurensing. På sikt måtte vi ha gjort noe med dette uansett. Så hvorfor ikke benytte anledningen nå og framover? Leve der du er hele året i stedet for å bare leve borte i fellesferien. Kanskje er det ikke en god ide å bo ute i distriktet eller bygda hvis du bare lengter vekk derfra.
Selv om arbeidsplasser forsvinner, så er det fortsatt masse arbeid og forbedringer å gjøre. Overalt. Mange sliter med sykdommer, overvekt, ensomhet og angst. I tillegg til leger og helsepersonell er det behov for personlige trenere og lærere. Ingen er bedre til å lære fra seg enn noen med erfaring. En som har slanket seg kan lære andre å gå ned i vekt. En rehabilitert rusmisbruker kan hjelpe en alkoholiker. En person som har brutt ut av ensomhet kan hjelpe andre som er alene. Trenere og lærere trenger jo ikke bare å løse problemer. Eksempel: En akrobat kan lære en annen å bli akrobat. Å forbedre oss som mennesker er tilnærmet en utømmelig ressurs. Den burde holde alle i jobb og stimulere til evig økonomisk vekst (og evig forbedring).
Samfunnet forbedrer seg kontinuerlig, men noen ganger gjør vi noen virkelige kvantesprang.