Setter meg ned på en brygge ved et vann langt inn i Østmarka. Beina i kors. Rett i ryggen. Fokuser på pusten. Fuglene kvitrer. En ugle klokka ett foran meg. Prøver å få stirreblikk ned i vannet. Gleder meg. Dette blir en fin sessjon. Kanskje det blir tidenes meditasjon!!!!
Jeg er litt sensasjonshungrig der jeg sitter. Tankene flyr. Jeg registrerer dem. Vender tilbake til pusten. Venter på den sitrende flow-følelsen. Dette blir tidenes meditasjon.
Jeg registrerer luften som går inn og ut av meg. Fra nesen, gjennom brystkassa og ned i magen. Hendene avslappet. Nesten tanketomt nå. Så plutselig flyr en litt flue rett på meg og setter seg ved inngangen til venstre øre. BZZ BZZ BZUII ZEEEiii. Det kiler. Jeg får panikk og veiver og roter. Flua må vekk. Vekk. Må IKKE KOMME INN I ØRET.
Handler på reflekser, peiver og roter. Ansiktet forvridd. uartikulerte lyder ut av munnen min. Noe banning. Jeg vet ikke. Mister det. Klarte å få flua vekk. Skammet meg litt. Håpte at jeg ikke drepte flua. Jeg dreper da ikke dyr…Fortsetter å meditere. Ga opp etter en stund og gikk videre…
Ikke visste vel jeg at jeg akkurat hadde gått glipp av en viktig melding fra et bitte lite superintelligent vesen. Et vesen som visste nøyaktig hvor det måtte manøvrere for at jeg skulle høre det. Det hadde blitt tidenes meditasjon! I stedet var jeg bare fornøyd med at flua ikke la egg inni hodet mitt.
Sånn gikk det. Følg med. Du vet aldri når magiske øyeblikk kommer. Få oversikt ikke panikk.