Forsetter og livets realiteter

Bildet er fra en buddhistisk seremoni i Hof, Homestrand søndag 28. oktober. 

Forrige uke ble bra, med pangavslutning på fiskebilen og en kløktig plan for en sak på kobling.no. Trivelig bursdagsfeiring hos slekta. Rakk også  å å få med meg en buddhistisk seremoni i Hof i Holmestrand, hvor blant annet en representant for den Thailandske ambassade var til stede, samt en god del munker. Veldig inspirerende arrangement og noen gode råd på veien. Takknemlig for at jeg har blitt kjent med folk som fikk meg hit.

Denne uka derimot har krasja litt. Har bare blitt liggende på sofaen. Skulle egentlig  hjulpet en venninne med et altruistisk prosjekt, men i stedet har jeg rusa meg helt siden søndag kveld og fram til onsdag kveld. 

Jeg liker rus veldig godt og jeg sliter med å slutte når leken er god. Det er selve rusen og den ekstatiske tilstanden jeg liker. Jeg jager den hele tiden når jeg er i modus for det. Stort sett alene.  Får ta baksiden alene også. Har visst seg å være verdt det.  Det virker bare så dramatisk når jeg skriver det rett fram. At jeg har brukt store deler av uka på rus. Alle timer som forsvant mens jeg satt og hadde det så bra. Satt og nøt. Timene som raskt ble noen dager i et sort hull som ligger der bak i nær fortid. Passiviteten i det. Inaktiviteten. Den dårlige samvittigheten og skammen. Stol på meg når jeg sier at dette går bra. Jeg har gjort dette massevis av ganger før, uten å si noe til noen. Kommer alltid ut av det. Denne gangen også. Litt mindre drama når jeg sier det rett ut. Litt åpnere. Litt ærligere. Litt enklere neste gang. 

Takk til alle som fortsatt støtter meg: Takk til broren min , som holder ut med stunta mine fortsatt. En sann og god storebror. Takk til moren og faren min. Som jeg av og til skimter litt stolthet i når de ser meg. At de ser at hodet mitt heva. At de ser et ekte smil og litt lykke.   Takk til søstra mi og familien hennes for takhøyden. Takk til kompisen min som låner meg sofaen i stua. Takk til NAV. Takk til Sonans. Takk til alle på Etablererkurs. Takk til Fiskebilen og den gærne sjørøvergjengen ( Jeg savner fiskebilen). Til gutta mine: Beklager dette. Bare et lite feilskjær. Retter det opp. Korrigerer. Straks tilbake.