
De fleste av oss har en rekke uvaner, vi skulle ønske vi kunne kvitte oss med. Samtidig er deg også en rekke gode vaner, vi gjerne skulle ønske vi hadde. Ofte setter vi oss mål om å gjennomføre ting, eksempelvis slutte år røyke, begynne å trene eller bli flinkere til å ha det ryddig i hjemmet. Man starter på topp, og er svært inspirert. Etter hvert som dagene går, dabber motivasjonen gjerne litt av, og vi finner på unskyldinger for ikke å gjøre det vi vet vi burde. En regel om å spise sunt, kan fort bli omgjort til en regel om å spise usunt, samtidig som vi får dårlig samvitthet for det. Forklaringen vi gir oss selv handler ofte om iboende egenskaper i oss selv. Setninger som starter med: ”jeg får ikke dette til fordi…”
Kjenner du deg igjen i dette?
Å oppnå et mål, kan sammenliknes med å graver etter gull. Vi vet om et område der vi tror det er gull og begynner å grave. Til slutt går vi tom for energi, kanskje rett før vi treffer den store gullåren. Vil fortsetter livet vårt uten å vite om det var 100 km til nærmeste gullåre eller bare et par cm.
I denne sammenheng, er viljestyrke selvsagt viktig. Når vil ser intervjuer med kjente og vellykkede individer som Donald Trump eller Steve Jobs, prater de om hvor avgjørende arbeidsmoral og viljestyrke er. Svært mange talentfulle mennesker vil hevde at det ikke først og fremst er biologiske egenskaper som er avgjørende her i livet.
Mange av oss har en tendens til å se på suksessfulle mennesker og tenke at de hadde flaks. Eventuelt oppnådde de suksess fordi de hadde en ekstraordinær medfødt egenskap. Dette stemmer sjelden. Sannheten er at vi selv skaper vår egen ”flaks”. I dette samfunnet er vi vår egen lykkes smed.
Hvordan skal man så gå fram, på jakt etter de store målene våre? Hvordan kan vi hindre at vi gir opp, så fort ting begynner å bli vanskelig?
Svaret er enkelt: struktur. De små beslutningene vi tar hver dag, er avgjørende. En liten beslutning som hvorvidt vi kjøper en appelsin, versus en grillpølse når vi besøker en Narvesen kiosk, vil kunne avgjøre om vi lykkes med vårt nye helseprosjekt.
Summen av en slik ”liten beslutning”, gjennomført på rutinemessig basis kan omtales som en vane. Vaner har den positive egenskapen at den etter hvert vedlikeholdes helt av seg selv. Frem til vi når dette punktet, bør vi imidlertid gjøre oss selv bevisste på de ulike mentale prosessene våre etableringsfasen.
En vane er litt som en tung vogn man trekker etter seg opp et høyt fjell. Først er det du som trekker vognen, men når du passerer toppen, begynner vognen å trekke deg. Man føler seg fristet til å ta en joggetur, selv om man tidligere utsatte og gruet til den.
Grunnen til dette er at man faktisk har holdt ut gjennom den kritiske perioden.
Hvor lang denne perioden er, kan variere fra individ til individ. Noen vil si det tar rundt 20 dager, andre vil si at det kan ta en måned. I denne artikkelen tar jeg utgangspunkt i at det tar en måned. Videre kan denne perioden deles inn i 3 faser, der hver fase varer i 10 dager. Hver av fasene er unike, og byr på unike utfordringer.
Den første perioden er gjerne den verste. Da får man gjerne minimalt med glede av å gjennomføre vanen. Ofte kan nytteverdien komme til syne raskt. Hvis man begynner å trene, begynner man kjapt å føle seg sunnere og mer energisk. Samtidig vil man kunne føle at det ikke er verdt bryet. Det koster rett og slett mer enn det smaker.
Dette har man på sett og vis helt rett i…
Hadde det vært så anstrengende i all fremtid hver gang, ville neppe belønningen vært verdt innsatsen. Den gode nyheten er imidlertid at ting begynner å forandre seg over tid. Etter 10 dager vil man gå inn i en ny fase. Denne er mindre smertefull enn den første. I denne fasen vil man fortsatt heller la være å utføre den nye aktiviteten, enn å gjennomføre den. Motstanden er imidlertid mindre intens. Man begynner å se glimt av egenverdi i den nye vanen. Man føler ting begynner å gå mer av seg selv. Her er det også viktig å være på vakt. Man kan fort skli ut, hvis man dropper aktiviteten en dag eller to.
Kommer man seg gjennom den neste 10 dagers perioden, vil man gå inn i en fase der man faktisk får lyst til å gjennomføre aktiviteten. I denne perioden vil man genuint kunne bli frustrert dersom det dukker opp en situasjon som vanskeliggjør utførelsen. Kanskje man må jobbe overtid, og derfor ikke får tid til å ta den faste joggeturen etter jobb. Dette hadde vært en velkommen ”uskyldning” tidligere, dersom den hadde inntruffet i den første fasen.
Når disse 30 dagene er gjennomført, vil man være i besittelse av ny og konstruktiv vane. Joggeturen blir en del av den du er. Det blir like naturlig som å pusse tennene, handle og dusje. Man bare gjør det, uten å tenke noe nevneverdig over det.
Her er noen gode råd til implementering av gode vaner, men listen er på ingen måte utfyllende:
Mitt råd til deg som leser dette er å skrive ned 3 vaner du skulle ønske du hadde. Legg en 3 månedersplan der du implementerer den viktigste vanen først, så den nest viktigste osv. Forbred deg mentalt på hva det er du planlegger å gjennomføre. Tenk over de 3 fasene, og planlegg hvordan du skal håndtere hver enkelt av dem.
Mot slutten av første måned, vil du forstå dynamikken, og du vil få en betydelig følelse av mestring. Det vil dermed bli enklere å komme i gang med en ny vane den neste måneden. Fortell gjerne en god venn om planene dine, og bli enig om at du kan ringe han eller henne, dersom du begynner å vurdere å droppe vanen. Hjernen må hele tiden være fokusert på målet, man ønsker å oppnå. Ta også en jevnlig titt på lappene du har hengt opp, slik at du konstant får en påminnelse.
Dersom du kommer deg helskinnet gjennom disse 3 månedene, og lykkes med å implementere alle tre vanene vil du være i ferd med å innføre den beste vanen av dem alle. Vanen å tillegge deg selv gode vaner.
Tenk hvor du vil befinne deg om et år, dersom du har innført 12 splitter nye vaner i livet ditt, som du gjør automatisk uten nevneverdige anstrengelser.
Ofte vil mange av uvanene man har fra før, forsvinne av seg selv. Man får rett og slett ikke tid til de dårlige vanene lengre, siden man er så opptatt av sin nye og forbedrede livsstil.
En av verdens mest kjente selvhjelpsguruer, Tony Robbins, har uttalt at kvaliteten dine personlige vaner, determinerer kvaliteten ditt liv.
![]()
![]()
![]()