
I dagens moderne stress-samfunn er det virkelig deilig å slappe av litt alene foran TV- skjermen. Eller foran dataskjermen. Kanskje får du sjekket litt epost eller jobbrelatert i samme slengen. Eller foran telefonen som er så jævla smart om dagen. Eller Ipaden sorry, mente leserbrettet. På disse skjermene kan man jo kommunisere med venner via sosiale nettverk eller man kan "state ones mind" via blogger eller diskusjonsfora. Det kan jo være deilig en gang i blant, men ikke gjør det oftere enn du søker konktakt med barn, kjæreste, kamerater eller forsåvidt vilt fremmede som kan bli dine venner i morgen.
Det kan også være fint å trekke seg litt tilbake fra omgangskreksten. Kanskje ta en tur på fjellet alene. Eller en joggetur alene.
Se for deg deg selv, fiskestanga, en iskald øl, et knitrende bål og solnedgang i tjue varmegrader. Alene. Bare du og ørreten. Deilig? Sikkert, men ikke gjør det for ofte.
Kanskje er du som meg at du jobber mest effektivt alene også. Fint det, men sunt?
Det er ikke galt å være alene, men tenk over en ting. Plog gjennom minnene dine og prøv å huske dine aller beste øyeblikk i livet ditt så langt.
Hvor mange av dem delte du med andre og hvor mange av disse minnene har du helt alene?
Svaret bør være opplagt.
Egoismen er en falsk venn. Ensomhet dyrker egoismen.
UT OG LEK!
![]()
![]()
![]()