Pula Susak søndag 3. juli
Klokken 10.30 var vi avgårde. Vi snodde oss ut av havneområdet, heiste seil i åpen sjø og satte kursen rett syd mot Susak.
Relativt lite vind. Etter rundt 4 timer sto ungdommen opp. Det var lite vind og behagelig å ligge å dovne på dekk. Siden vi enda ikke hadde funnet ut av autopiloten måtte vi ha en mann til rors til enhver tid. Greit nok, men litt surt å tenke på i etterkant av vi på lange strekker med relativt lite vind kunne sluppet å sitte å tvilholde i roret på skift.
Omtrent på samme tid begynte øya Susak å vokse i horisonten. Den lille øya er ca 4 kvadratkilometer stor og huser rundt 100 fastboende og noen hundre til i sommerhalvåret.
Ytterligere 4 og en halv time til skulle vi seile før vi ankom havnen.
Innfarten til havna er ganske grunn og de fleste seilbåtene lå for anker utenfor. Derfor fikk vi enkelt plass og fikk fortøyd veldig greit. Godt hjulpet av en brygge-ansatt som hjalp til med fortøyningen.
Vel installert ble vi invitert til byens eneste restaurant av vertinnen. No13. Et hyggelig spisested med god mat, men kommunikasjonen med en av kelnerne gikk ikke helt greit. Noe som resulterte i at vi fikk maten servert i 3-4 runder, slik at vi delte måltidene for å kunne spise samtidig.
Susak - Silba mandag 4. juli
Vi seilte fra Susak rundt klokken 11.00 og brukte ca 7 timer over til Silba. En god seildag med brukbar vind. Vi seilte på kryss og det var litt bølger og ruglete sjø, som resulterte i litt småsjuke ungdommer og unger dersom de oppholdt seg lenge under dekk (hvilket de gjorde).
Ankom Silba tidlig på ettermiddagen og fikk tildelt havnens aller siste gjesteplass.
Sentrum lå på en høyde et stykke fra havnen og vi måtte gå ganske langt før vi fant noen spisesteder.
Silba - Sadar tirsdag 5. juli:
Våknet av et regn som kan sammenlignes å stå i dusjen med vannet på fullt trykk. Det regnet med en intensitet man sjelden opplever i Norge. Som førstemann opp løp jeg i land, men måtte raskt stille meg under et tak. Uten å se en levende sjel ute begynnte jeg å fundere på hvorfor det ikke var noen å se. Og så slo det meg at de kanskje holdt seg inne for flere grunnet enn bare for å holde seg tørre. Kanskje de ville unngå lyn. Jeg hørte torden hele tiden. Jeg så for meg at jeg løp tilbake langs brygga før jeg ble slått til neste verden av lynet før jeg gjorde det. Altså løp langs brygga tilbake til båten. Ble ikke slått ned av lynet. Dette var en storm. En varslet storm. En kroatisk storm uten vind. Foreløpig. Jeg tenkte på lyn, kastevinder og null sikt men Terje sa bare "Vi er jo nordmenn. Du er jo nordlænning. Detta e jo ingenting førr dæ. De hær e jo sol førr en nordlenning ". Jeg kremta usikkert og så ned til høyre og venstre før jeg nikka og sa greit. Vi seiler.
Så gjorde vi det. Det regna. Greit, men det var ikke vind. Vi gikk for motor og etter 8 timer ankom vi Sadar.
Inn mot havneområdet i Sadar var det forlengst blitt sol og varmt. Sadar huser rundt 80.000 innbyggere og det første vi så i havna var en superyacht i multimillionklassen og en dobbelt så stor superyacht i multimillonklassen. Dernest så vi et casino i 3 etasjer med selvlysende neonbokstaver.
Havna var dobbelt så dyr som de øvrige gjestehavnene og vi måtte ut med 450 konas for en natt. Casioet var stengt.
Sadar - Ist onsdag 6. juli.
Ca 6 timers overfart. Lite seiling. Kappløp inn til havnen for å rekke å få havneplass. Vi møter nordmenn. Stuper fra en ferge. Gode badeforhold. Fantastisk mat på cafe Katy Katy.
Ist - Main Losjini torsdag 7. juli
5 timers overfart. Lite vind også denne dagen. Her måtte vi bruke eget anker. Koselig by med relativt stor markedsplass. Mye liv i gatene.
Main Losjini - Pula fredag 8. juli
Siste etappe. Vi så delfiner, men de så ikke oss. Eller de enset oss ikke. Vi stoppet i en bukt og badet. Ankom Pula havn på kvelden. Siste natt i båten.
Pula lørdag 9. juli
Overleverte båten om morgenen. Skadeliste: En mistet åre og en ødelagt dør ned til kahytten. Kostnad kr. 0,- Forsikringen dekket alt og viste seg veldig kjekk å ha. Siden flyet gikk om kvelden fikk vi tid til å besøke byens Colloseum, en historisk stadion som minnet veldig om den romerske. Vi fikk en par runder med co-cart og vi fikk vandret litt ørkeløst rundt i et kjøpesenter før vi omsider tok drosje til flyplassen og vendt nesa hjem mot Oslo, Norge.
Valuta er Kona`s. En kona er en krone, sånn omtrentlig.
En øl koster ca 15 kroner. En middag koster rundt 40 kroner dersom du bestiller kjøtt. Fiskemat koster mellom 2-500 kroner.
Havneavgifter ligger på mellom 200 og 450 kroner pr. natt. Da får du strøm, vann og andre fasiliteter. Dersom de bare har strøm og vann ligger prisen på ca 200. Har de toalett, dusj, bad og vaskeri går prisen opp mot 450.
Turbåter blir alltid tatt vel i mot i havnene. Havnevaktene er på jobb hele dagen og står parat til å veilede deg inn til ledige plasser. De assisterer med fortauning og tar betalt for havneavgiftene.
Det nordlige Kroatia har få store byer og det bor relativt få mennesker på øyene og i disse områdene. I turistsesongen mangedobles befolkningen på øyene. Seilbåt-turisme er blitt en storindustri og det er flest tyskere og italienere som benytter seg av Kroatiakysten, men man finner skandinaver der. Fler og fler faktisk.
Den jevne kroatier er vennlig og imøtekommende og de fleste snakker brukbart engelsk, men skal du være sikker på å bli forstått er tysk faktisk bedre enn engelsk.
Vannet er veldig klart, veldig salt og til tider veldig grønt. Masse fisk i vannet og en temperatur på rundt 25-26 grader. Det er bare å hoppe i det. Ypperlig å snorkle og masse steder å hoppe fra.
Obligatorisk: Dykkermaske og snorkel. 
Her ser vi at Isac (til venstre) og Remie ser...

Bare å hoppe i det. Kroatia har ypperlige forhold for bading.
Skal du leie båt, anbefaler vi at du tar kontakt med
Salty Seas AS
Daleveien 110
4328 Sandnes
Hjemmeside: www.seilferie.no
Mail: info@saltyseas.com
Telefon: 51 62 87 36
Hvem kan leie?
Har du seilerfaring og båtførerprøven samt VHF sertifikat kan du leie seilbåt via Salty Seas.
Har du litt båterfaring tar du båtførerprøven ganske lett. Vi anbefaler
Oslo Seil og Båtskole
v/Trond Melsom
Postboks 22
0908 Oslo
Mail: kurs@osob.no
Web: www.osob.no
I mellomtiden må du gjerne nyte noen flere bilder:

Nummer 13. Susaks eneste restaurant. Verdt et besøk. Kanskje ikke for maten. Kanskje ikke for servicen, men kanskje fordi det likevel er koselig der.

Dinghy. Lettbåten. Perfekt framkomstmiddel for de eldste yngste for å utforske havner og viker. Ble kanskje ikke brukt mest - litt grunnet en påhengsmotor som var litt trøblete i starten, men kom seg etter hvert.

Ved stranden i Susak. I Kroatia finner man mange plasser som ikke er overfylte og de fleste er litt mer sporty enn Chartergjengen som står i buffekø, bassengkø og parasollkø.

Susak Havn. Kanskje en av de vakreste i verden.

Smånarssistisk fotograf må ha seg selv med på noen bilder.

En bra plass å stå i båten, menlig i storseilet på kryss. Nå var ikke vinden så sterk at de gikk an å ligge i det, men man får nå støtte i ryggen.

Tårnet i Silba. Ikke så imponerende sett nedenfra, men utsikten fra toppen var nå helt upåklagelig.

Isac i fullt firsprang til havs i Ist havn. Varmt i været og varmt i sjøen.

Jacob på spasertur i fjærsteinene. Livet er nå ikke så ille i Kroatia på ferie - tross alt.

To norske båter ved siden av hverandre i Kroatia er sjelden sort, med mindre man seiler i konvoi. Det gjorde ikke disse to, men kom likevel ved siden av hverandre i Ist havn.

Noen ganger sier bilder mer enn ord.

Noen ganger må man si noe uten ord. Alt topp her virker det som.

Her fra siste badestopp før vi er framme i Marina Veruda i Pula.

Kysten langs Kroatia om sommeren bærer preg av sol, sjø, sommer og liten trengsel. I hvert fall sett fra et seilbåt-dekk.

Colloseum i Pula by. Et par tusen år gammel.

Fra kjelleren under Colloseum. Brødrene Isac og Jacob Tvedt.
![]()
![]()