Med lave reise, transport og logistikk-kostnader er det enkelt for vestlige bedrifter å outsourche produksjonsarbeide eller deler av produksjonsarbeide til lavkostland. 

Ikke bare produksjonsarbeide heller. Med internett-teknologi er kommunikasjon med personer i lavkostland enklere og svært mange av de arbeidsoppgaver som før ble utført nasjonalt gjøres nå i Kina, Asia og etter hvert også Afrika. Det er lavere kostnad for de store selskapene og gir følgelig en større profitt. 

Profitten havner i ekslusive nettverk. De som sitter i disse ekslusive nettverkene er aksjonærer i Apple, Microsoft, Phillip Morris etc. Disse sitter på enorme verdier. Verdier i form av markedskontroll, eiendom, materielle ting og en betydelig innskuddsmengde i bankene. 

Resultatet har blitt en eksludering av tidligere lokale medarbeidere ( I USA og Europa) som i sin tur får problemer med å betjene sin gjeld. Rekkehusene og leilighetene til arbeiderklassen faller i verdi og eneste mulige utvei for de utsatte er mer arbeide og mindre igjen etter at avdragene er nedbetalt. 

Lavkostlandene får oppsving i sin økonomi og gjør arbeiderne i stand til å ta opp lån. Lånene brukes til å kjøpe globalt produserte varer og tjenester samt kjøpe større boliger. Boligene øker i verdi og lånene kan økes. For å betjene lånene gis arbeiderne økte lønninger - gjerne basert på en økt innsats. Økt inntekt gir mer lån. Alt er såre vel, så lenge du jobber og så lenge troen på at det skal fortsette oppover er tilstede. I det øyeblikket troen og tilliten synker kollapser det. Økt rente gir økte kostnader på lån. Økte låneutgifter medfører krav om høyere lønn. Høyere lønn gjør bedriften konkurranseutsatt for et land med lavere kostnader. Mislighold medfører til slutt tvunget salg av boligen. Rammer det mange i et samfunn vil flere måtte selge med tap. Da kan store grupper risikere å sitte med netto gjeld og ingen bolig.  

Spør deg selv: Kan den jobben jeg gjør i dag til en god betaling like godt utføres av en asiat til halve prisen? Spiller egentlig ingen rolle om vi snakker om hjernearbeide eller fysisk arbeide. Er du maler må du konkurrere med malere fra polen som bare trenger halve honoraret for å leve dobbelt så bra i Polen som du gjør i Norge. En bedrift skal optimalisere kostnader og dersom polakken gjør jobben like bra (og av og til bedre) enn deg, så kan det tenkes at du kan få et problem. 

Du kan like gjerne være regnskapsfører. Eksterne norske regnskapsbyråer til mellom 600 - 1200 kroner pr. time. Dersom bilag scannes kan en norsk regnskapsfører reise til Thailand og leve som en konge eller dronning for 3-400 kroner pr. time. Eller et kinesisk regnskapsbyrå kan utdanne konsulenter i norske og skandinaviske regnskapsregler og gjøre jobben elektronisk fra Kina.  

 Sitter du som ansatt, prisgitt en arbeidsgiver og samtidig har mye lån er du fullstendig avhengig av to ting: 

1. Et akseptabelt rentenivå
2. Fortsatt inntekt til å betjene avdragene

I et positivt marked vil du oppleve at boligprisene øker og at du sitter på en netto formue. Du kan ha 3-4 millioner kroner i lån og fortsatt være i stand til å realisere en formue på 2-3 millioner om du har en enebolig i Oslo. 

I et negativt marked kan det være litt vanskeligere å realisere formuen. Da kan det være mange som sliter i forhold til rentenivået. Gjør du det, så gjør også arbeidsgiveren din det (sansynligvis). MIster du jobben har du ikke råd til å sitte på huset. Greit nok det. Bare å selge, men dersom du og naboene mister jobben i samme tid synker verdien på boligen. Dersom mange har gjeld og rammes av en krise vil det ikke finnes noen med vilje til å kjøpe eneboligen din for luftslottverdi. 

Da er det for sent. Da er du fucked. 

Millioner av europere er fucked. De har mistet hus, jobb og inntekt. Samtidig sitter de på restgjeld og må kanskje opparbeide seg mer gjeld (om mulig) for å finansiere mat, klær og husleie. Selv om prisene på boliger synker dramatisk har ikke disse mulighet til å kjøpe seg inn igjen. 

De som har penger fra før av har råd. De kan gå inn når prisene er på bunnen og reselger når markedet snur.  

Når vi nå har en så liten konsentrasjon av mennesker med så mye global makt er det jo relativt greit å tenke seg at disse på mange måter kan bestemme når markedet skal snu. De finansierer jo bankene med sine innskudd. 

Når storkonsern og maktkonsentrasjoner gir tilbake folket arbeide og i tillegg kreditt igjen tilfører de umiddelbart optimismen tilbake i samfunnet. Folk får en "meningsfull" hverdag med lønn hver måned. De kan koste seg et restaurantbesøk i ny og ne (hos stadig flere franchisebaserte restauranter med globale eiere). De kan kjøpe bolig. Boligprisene stiger igjen og optimismen er tilbake. Lånene økes. 

Denne lykken er kanskje en illusjon. 

Vi hører stadig vekk at vi bor i verdens rikeste land. Et land som har så mye penger på bok at vi kan leve på kapitalavkastningen. 

Som en norsk statsborger har du på mange måter en andel på et par millioner kroner i pengebingen. 

Et av de viktigste fortrinnene med nasjonen Norge er ekstremt lav arbeidsløshet. Med mindre du ikke vil jobbe så finnes det en jobb for alle. Dernest har vi et utrolig bra sikkerhetsnett. Mister du jobben er du sikret videre inntekt via arbeidsledighetstrygd og/eller attføringstrygd. Slutter du å jobbe havner du på attføring.

Dersom du i dag har høy inntekt og høy gjeld vil du få alvorlige problemer med å beholde hus og hjem. Selv i trygge Norge. Det er ikke uvanlig å tjene mellom 6-700 000 kroner før (enorm) skatt. MIster du jobben halveres inntekten. 

Har du en gjeld som er tilpasset inntekten din har du et problem uten jobb. 

Dersom du har formue i boligen din i dag, så selg boligen. Realiser formuen og reinvester eller bli gjeldslave. 

Er du gjeldfri kan du leve godt på trygda i et annet land, men i Norge er du ganske sjanseløs.