Vendepunktet

Jeg var på en sessjon. Yogasessjon i Skippergata en plass. Det var ca 150 mennesker der. Jeg var sammen med en nyærvervet venninne som jeg ikke skal nevne navnet på. Vi ble kjent via samme årsak som vi havnet på sessjonen. Ligge ned sammen med 150 andre mennesker i en sal. To guider som leder oss gjennom sessjonen. Med ekko. Ekko i høyttalerne. Og Goa-aktig technomusikk i bakgrunnen. Mystiske omgivelser og frisinnede mennesker rundt seg. Samtidig helt sober og klar i hodet. Ingen tilsettingsstoffer tilsatt…

Sessjonen var grei. HOldt på å sovne. Tenkte et par ganger at jeg kjedet meg…kanskje jeg gjorde det…Er litt usikker….Men jeg klarte å følge instruksjonene gjennom ekko-høytalleren. Føle meg gjennom hver eneste del av kroppen. Ned til hver tå og opp til issen liksom. Men det var helt greit. Å kjenne på stortåa fra lilletåa (eller faktsik fra yttersiden av stortåa, til toppen, ned til grensen mellom stortåa og neste tå, osv gjennom hele kroppen.

DET ER OMSTENDELIG. Jævlig omstendelig. Jeg måtte også faktisk pisse etter 15 minutter og holdt meg i 30…Så jeg hadde et avbrudd også.

Det jeg vil fram til er følgende: Yogasessjonen var metodisk. Den gikk gjennom hele kroppen. muskelgruppe for muskelgruppe. Til og med hjertet var med. Det var nesten morsomt å vekke det…

Uansett. På slutten fikk jeg en ganske «grei» følelse av velbehag». Jeg svettet litt i nevene. hadde ingen smerter noen steder. Følte bare velbehag og avslapning. Det var sånn at jeg måtte bare «godkjenne» denne uvanlige sessjonen som GODKJENT.

Det coole i historien er at dette «velbehaget» kom tilbake i dag med 10 ganger sterkere effekt. Det renner av mitt høyre øye når jeg har det ekstremt behagelig.

Vi leses!